Cinemateket i Oslo ruller i disse dager ut et retrospektiv med Unni Straumes fem kinofilmer, og i katalogteksten beskriver kurator Kjell Runar Jenssen regissøren som er «en av Norges mest kompromissløse filmkunstnere». I podkastepisoden nedenfor møter vi Straume for en lengre samtale om hennes filmkunstnerskap, i anledning visningene på Cinemateket.
Etter spillefilmdebuten med Til en ukjent i 1990, der Straume videreutviklet sine visuelle utforskninger fra dokumentarfilm på 1980-tallet over i et poetisk-realistisk filmspråk, tok hun med seg Strindberg-adaptasjonen Drømspel til Cannes i 1994, hvor hun var invitert til konkurransen i den offisielle sideseksjonen Un certain regard, ved siden av regissører som Claire Denis og Olivier Assayas. (I hovedkonkurransen samme år var det Pulp Fiction som tok hjem Gullpalmen.)
I de to spillefilmene som fulgte, Thranes metode (1998) og Musikk for bryllup og begravelser (2002), jobbet Straume videre med å finne balansen mellom å strukturere filmen rundt et narrativ samtidig som hun forsket i filmmediets poetiske muligheter. Og nettopp betydningen av forskning står sentralt for Straume, ikke minst i regissørens femte (og foreløpig siste) kinofilm, det selvrefleksive essayet remake.me (2014), som av filmviter Mads Outzen er beskrevet som «en eksperimentell reise av montasjemosaikk, som like mye er et utadvendt filmuttrykk som introspektivt prosessdokument.»
I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich åpner Unni Straume opp om både sin opprinnelse som filmskaper, sine inspirasjonskilder og tanker om filmkunstens kår i dag. I norsk filmbransje beskrives ofte «filmkunst» og «kommersiell film» som motpoler, og Straume reflekterer rundt hvordan dette spennet har innvirket på hennes egen filmografi, og på hvilken måte hun opplever at vi her i Norge mangler et fokus på forskning innen film. Underveis i episoden forteller også Straume om sitt viktige samarbeid med fotograf Harald Paalgard og sin kunstneriske prosess med hver av de fem kinofilmene som er del av retrospektivet på Cinemateket.
God lytting!
Filmfrelst #511: Cannes 2022 – Hirokazu Kor-edas «Broker» og Park Chan-wooks «Decision to Leave»
Filmfrelst #510: Cannes 2022 – «Aftersun» og «De humani corporis fabrica»
Filmfrelst #509: Cannes 2022 – Mia Hansen-Løves «Un beau matin» og Arnaud Desplechins «Frère et soeur»
Filmfrelst #508: Cannes 2022 – James Grays «Armageddon Time»
Filmfrelst #507: Forbudt på kino, episode 5 – Rettssaken mot Himmel & filmklubb
Filmfrelst #506: Forbudt på kino, episode 4 – Arne Dahr og filmklubben på Sentrum Scene
Filmfrelst #505: Forbudt på kino, episode 3 – filmdistributør Åge Hoffart
Filmfrelst #504: Forbudt på kino, episode 2 – David Cronenberg om Crash
Filmfrelst #503: Forbudt på kino, episode 1 – Ingeborg Moræus Hanssen
Filmfrelst #502: Erik Thorstvedt, Jo Vemund Svendsen og Daniel Høglund om Drillos-dokumentaren «Alt for Norge»
Filmfrelst #501: En samtale med regissør Mike Mills om «C’mon C’mon»
Filmfrelst #500: Fysisk format – Los Angeles
Filmfrelst #499: En rapport fra Los Angeles om Oscar-utdelingen 2022
Filmfrelst #498: Oscar-tips 2022 – live fra Vega Scene
Filmfrelst #497: En samtale med regissør Joachim Rønning om Hollywood, Oscar og norsk film
Filmfrelst #496: En samtale med regissør Sean Baker om «Red Rocket»
Filmfrelst #495: Kosmorama 2022 – «Cryptozoo»
Filmfrelst #494: Kosmorama 2022 – «Mr. Bachmann and His Class» og «Playground»
Filmfrelst #493: Filmåret 2021 – del 2
Filmfrelst #492: Filmåret 2021 – del 1
Create your
podcast in
minutes
It is Free
Cinema: A to B
I Finally Watched...
Star Wars Escape Pod
Pop Culture Happy Hour
Pod Meets World