Nylig lanserte NRK serien «Avlogga» som følger to småbarnsfedre som velger å leve uten smarttelefon i et helt år – et spennende eksperiment som utfordrer oss til å reflektere over egen mobilbruk. Kanskje er det ingen tilfeldighet at det nettopp er småbarnsforeldre vi følger i dette programmet. For som de selv sier, var det tanken på at deres egne barn snart må forholde seg til en mobiltelefon som fikk dem til å tenke mer over hvordan de selv bruker telefonen.
I løpet av serien lærer de å finne løsni...
Nylig lanserte NRK serien «Avlogga» som følger to småbarnsfedre som velger å leve uten smarttelefon i et helt år – et spennende eksperiment som utfordrer oss til å reflektere over egen mobilbruk. Kanskje er det ingen tilfeldighet at det nettopp er småbarnsforeldre vi følger i dette programmet. For som de selv sier, var det tanken på at deres egne barn snart må forholde seg til en mobiltelefon som fikk dem til å tenke mer over hvordan de selv bruker telefonen.
I løpet av serien lærer de å finne løsninger for å leve med en dum-telefon, og familien er ikke overraskende - veldig positive til ringvirkningene. For å få et innblikk i konsekvensene av å leve under konstant skjermpress, besøker de Seoul – en av verdens mest høyteknologiske hovedsteder, hvor digitale inntrykk er overalt. Jeg blir helt svett bare av å se på hvor hektisk det virker å leve slik og er samtidig klar over at ikke alle har like stort behov for alenetid og pusterom som det jeg har.
Som barn hadde jeg et eget "tenke-tre" i barnehagen – et rolig sted hvor jeg kunne være alene med tankene mine. Kjenner du igjen behovet for å trekke deg unna? Jeg tror vi alle trenger tid og rom til å bearbeide de inntrykkene vi får, i større eller mindre grad. Til å klarne tankene og lande etter innholdsrike opplevelser. Og etter at smarttelefonen kom, som kan gjøre oss tilgjengelige og pålogget døgnet rundt, er ikke behovet for å skape ro og avkobling blitt mindre.
Et bilde for å forklare dette nærmere er en julekule med snø inni. Når du rister i kulen, er det kaos og snøen virvler rundt, men når du setter den ned, begynner alt å roe seg. Snøkrystallene daler sakte og rolig til bunnen. Slik er det med det hektiske livet vi lever, hvor vi trenger tid til å lande. Ledig tid hvor vi ikke er pålogget, men avlogget.
Dette er noe av grunnen til at jeg setter grenser for mobilbruken: Når skjermtiden går ned, finner jeg mer ro og tid. Ikke bare minutter spart, men jeg får mer rom i hverdagen til å være i fred uten nye inntrykk. For dem er det nok av som småbarnsmor.
Boka Ruthless Elimination of Hurry av Mark Comer (nå også oversatt til norsk) har vært en stor inspirasjon for meg i hvordan jeg forholder meg til mobilen. Den har hjulpet meg å ta enkle, bevisste valg for å kontrollere bruken.
Her er et innblikk i hva boka har gjort med min mobilbruk: Når telefonen kommer hjem, legges den fast på et sted i huset, borte fra de sosiale sonene. Barna spør: "Hvor er telefonen din, mamma?" Og jeg svarer: "Den ligger på plassen sin."
En kveld oppdaget jeg noe fint: Telefonen til dattera mi var, helt uoppfordret, lagt ved siden av min som lå på den faste plassen i gangen. Det føltes som en liten seier – på vei mot en mer bevisst mobilbruk. Som kjent er vi et forbilde gjennom det livet vi lever, mer enn gjennom det vi sier.
Når kvelden kommer, er det ikke bare barna som skal legges – mobilen min har også "leggetid". Den går i dvale i god tid før jeg selv skal legge meg, og uten å kunne varsle meg før neste morgen. Først etter at vekkerklokken (ikke telefonen) har vekket meg og jeg er godt i gang med dagen, tillater jeg meg selv å sjekke telefonen.
En annen tidstyv jeg prøver å sette grenser for, er Spond. Det er en forholdsvis ny app som de fleste foreldre med skolebarn jeg kjenner bruker, men som jeg har fått et ambivalent forhold til. Appen gir informasjon om barnas aktiviteter – for eksempel invitasjoner til klassebursdag, påmelding til treninger og cuper. Den varsler også om andres responser og kommentarer. Jeg trenger kanskje ikke utdype hvorfor det blir mye aktivitet på denne appen når jeg har tre aktive barn i skolealder!
Så lenge mobilen er lett tilgjengelig, blir det fristende å sjekke varsler – mye oftere enn nødvendig tør jeg påstå. Derfor tester jeg nå ut om det holder å bruke Spond kun via nettleseren på PC-en én gang om kvelden. Det føles som en liten, men viktig endring for å ikke være konstant pålogget.
Jeg liker begrepet "Skjermfrie soner", og heier på hvordan Avlogga utfordrer oss til å ta bevisste valg for å hindre at mobilen får for mye makt i livene våre. Hva med deg? Har du noen tidspunkter eller steder i hverdagen hvor du kan være avlogga?
– Administrasjonsleder i Tro & Medier, Susanne Ilebekk Nordbø
