Tidligere i høst gikk aksjonen Besteforeldre mot global oppvarming løs på Cicero-senterets siste klimarapport: Klimavalg 2017. Er det fagetisk forsvarlig å uttrykke seg så balansert, og med så mange forsiktige forbehold, at det kan brukes til å begrunne nær sagt en hvilken som helst politikk?
Med utgangspunkt i denne kritikken kan det føres en mer generell diskusjon om forskerintegritet og samfunnsansvar. Kan vi overlate til andre å trekke de politiske konsekvensene av kunnskapen vi utvikler? Hvor tydelig kan vi selv si fra uten å sette vår faglige autoritet på spill?
Halfdan Wiik: Må forskning være politisk tannløs? Om Cicero-senterets klimarapport før stortingsvalget.
John Gunnar Mæland: Føre-var-prinsippet og kravet om sikker kunnskap – et samfunnsmedisinsk perspektiv.
Ragnar Fjelland: Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet? Et vitenskapsteoretisk perspektiv.
Per-Einar Binder “Du trenger ikke empati for å gjøre godt”
Lise Rakner “Klima, medier og politikk.”
Kjersti Fløttum “Helter, skurker og ofre i klimadebatten - Hvordan påvirker ordene vi bruker om klimaspørsmålet våre holdninger og adferd?”
Eirik Schrøeder Amundsen “Klimakrisen i et økonomisk perspektiv.”
Helge Drange “Varmen skjult i havet - Hvorfor oljeselskapene ikke bør sove godt om natten.”
Create your
podcast in
minutes
It is Free
The Poetry of Science
Behavioral Grooves Podcast
Methoden en Technieken, Sociale Wetenschappen, Vrije Universiteit, SPSS kennisclips
Momentum for Change Podcast
سَمَعْ