Skaperen – og det skapte.
Denne podden handler først og fremst om treklemming. Teologen Stian Kilde Aarebrot forteller om hvordan han, da han fylte 45 år, bestemte seg for å klemme et tre. Det førte bl.a. til denne overskriften hos den kristne avisen Dagen: "Presten Stian opplever Gud når han klemmer et tre".
Da han la ut et bilde av seg selv og denne teksten på Facebook: "På min 45-årsdag står jeg fram som treklemmer/-kysser. Dette treet og jeg har begynt å bli venner. Prøv selv." 7:40 AM · May 31, 2021., fikk han en mengde reaksjoner.
Som her fra ateister og "sinna-kristne":
Her om det vanskelige ved at kjærlighet til natur - av noen - oppfattes som avgudsdyrkelse:
Her fra støttende, humoristisk avfeiende og mer nøytrale kommentarer:
Det finnes altså uenighet om hvorvidt en prest, eller noen andre, burde klemme trær.
I det kristne blir ikke naturen sett som hellig, med det må ikke være enkelt å forstå hvorfor det oppfattes slik. Det går vi litt inn på i denne podkasten. Et bakteppe er jo at kristendommen av og til blir (med-)anklaget for å legge til rette for den utplyndring og (overfor)bruk av natur som finnes. Dette er bl.a. pga. forvaltertanken, antroposentrismen nedfelt i deler av dette (slik det bl.a. også er i livsynshumanismen) og nettopp dette at det hellige er et annet sted enn i naturen. Himmelriket blir et annet sted enn her og nå. Men så var det det da.. Alle årene med statskirke har også ført til sitt.
Natur trekkes jo ellers ofte inn i kirkerommet. Det handler ofte om takknemlighet for grøde og om det viktige i å ha sunn kontakt med ytre natur (med forbilde f.eks. i Frans av Assisis samtaler med fugler). Høsttakkefestene i DNK (Den Norske Kirke/Folkekirken) viser dette, liturgier, salmer osv.
Men det finnes altså uansett et skille mellom Gud som skaper og det skapte. Gud har blåst livspust inn i alt levende, men det levende er ikke dermed Gud. Vi snakker om panenteisme, Gud som immanent og transcendent på samme tid. Alt er innåndet av Gud – det er Guds pust som beveger seg inn og ut av oss, og i alt annet som lever, i dyr, i planter, men vi (og alt annet som er skapt) er ikke Gud.
- Men slik heves verdien av skaperverket, sier Stian og forklarer.
Dette snakker til filosofiske betraktninger f.eks. i den første podden i denne rekken og i podden om økologisk kjærlighet.
Stian er teolog og prest hos Areopagos, og ansvarlig for trospraksis der. Han er forfatter av en rekke bøker. Han har f.eks. gitt ut Kunsten å forme livet: plastisk teologi (Luther), om "vanens formende kraft". Som i denne podkasten, kombinerer han i den boken "[...] eksempler fra hverdagen og populærkulturen [med] moderne hjerneforskning med gammel klostervisdom, for å vise leseren hvordan vi formes av tiden vi lever i, og hva som må til for at du kan forme livet ditt. Du kan forandre verden gjennom gode vaner og menneskene rundt deg."
I fjor ga han ut boken Gjøre. Høre (Verbum). "Plastisk bibelbruk handler om å leve med tekstene for å la seg forme - det er en bibelbruk som binder sammen tanke og kropp, individ og fellesskap, kontemplasjon og aksjon" står det på bokens bakside. I denne podkasten er (minst) to bibelsteder til dels implisitt med i samtalen:
"Det nye testamentet er fullt av verb. Det skrives om å elske, gå, følge, tro, be, høre, gjøre godt og mye mer. Hvordan kan vi da ha gjort kristentroen så fokusert på følelser, opplevelser, standpunkter og meninger?", slik starter en anmeldelse av Gjøre. Høre. i Vårt Land.
Det finnes masse artikler på hans egne nett sider. Her er f.eks. et meningsinnlegg i Harvest: "Jeg er mold, altså er jeg.""Bønn er nevroner i aktivitet. Sunn åndelighet handler om nok søvn, en frisk hjertepumpe, god mat med venner, og kampen for å redde kloden fra forsøpling og overoppheting.", slik starter den.
Det er bare å ta et søk f.eks. på Vårt Land, så får du opp mange artikler om ham.
Egne podkaster finnes hos Areopagos.
Denne podkasten er spilt inn 27.10.23 og publisert 17.11.23.