Pod 19: Kant (og Næss) kommer galopperende inn på scenen (2)

Om ikke noe er hellig, kan alt ødelegges da?

Hva er et internalisert mentalt, etisk, regelsett - som motvirker at vi velter oss i egosentrerte behov? 

#DetHelligeiNaturen befinner seg denne gang i selskap med Immanuel Kant og pliktetikk. 

Der finnes slike regler. 

Alt er ikke like greit. Det finnes noe du må gjøre. 

• Filosofen Immanuel Kant, født 1724 i Køningsberg.

Stolene gode. Det er bare å lene seg tilbake.

Filosofen Anita Leirfall er Kant-ekspert og tar oss med inn til en lettfattelig og underholdende oversikt, på sin levende og engasjerende måte.

• Anita Leirfall er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen.
• Hun har mange jern i ilden, har fordypet seg i vitenskapsfilosofi, miljøetikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun foreleser/underviser, er aktiv i Norsk Kant-selskap, i utdelingen av Zola-prisen (til utøvere av sivilt mot) mv.
• I denne podden kommer vi inn på utdelingen av Zola-prisen til Ella Marie Hætta Isaksen - i forbindelse med den ytre natur.
• Anita Leirfall var også elev av Sigmund Kvaløy Setreng og forteller om sitt forhold til økofilosofi og økosofien til Arne Næss. Det finnes en overgang til dypøkologi i denne podden - og nederst finner du en liste over åtte punkter kan være nyttige for å forstå dypøkologiens program.

Anita beveger seg altså mot det økosofiske mot slutten av denne podden.

Underveis får du kjennskap og muligens oppfriskning av de viktigste etiske posisjonene i moralfilosofi: De tre absolutistiske (og antroposentriske) etiske posisjonene /prinsippene som er pliktetikk, dydsetikk og konsekvensetikk, med sine mange forgreninger.

• Innen pliktetikk er det ikke bare resultatet av handlingen som er det viktige som avgjør det moralsk riktige. Kant hører altså til her. Rettferdighet er et viktig stikkord. Balanse mellom følelser og fornuft. Vi har plikter, ikke bare rettigheter. Både pliktetikk og dygdsetikken til Aristotles (se neste punkt) kalles også sinnelagsetikk. Motivasjonen er viktig.
• Dydsetikken kaller Anita dygdsetikk, fordi det handler om å duge. Jf. Aristoteles og dygder vis-a-vis laster. Platon hører til her. Det er ikke motivasjon og plikt som er utslagsgivende, men bestemte karaktertrekk ved den som handler, f.eks. det å være rettferdig, modig osv. Den moralske aktøren, mennesket, da over tid. Her finnes omsorgsetikk, feministisk etikk mv. 
• Konsekvens- og nytteetikk (som inkluderer Benthams utilitarisme). Dette er en stadig mer innflytelsesrik måte å tenke på. F.eks. handler det om lyst /nytelse vis-a-vis smerte/ubehag. Det å forsøke å beregne konsekvenser av handlinger. Nytten av handlinger. Hedonisme hører også til her. 

Som vi snakker om i podden trenger vi mennesker etiske rettesnorer rett og slett fordi vi er mennesker, med de laster som følger med. Etikkene vektlegger ulikt og kommer lett i strid med hverandre. Handling og valg tolkes ulikt. De kan brukes for å vaske bort dårlig samvittighet, begrunne vanskelige valg, lar oss tenke det er helt fint å ikke gjøre mer for å beskytte sårbar natur, rødlistede arter osv., hindrer oss i å oppleve (for mye) kongnitiv dissonans (jf. poddene med Ragnhild Nilsen, i sesong 1, nr. 14) og pod 27 ("rikinger kan holde på med det der klimaet, jeg har ikke overskudd"), til ål ta et kritisk oppgjør med egen kultur (jf. Erland Kiøsterud, som bla. er inne i pod 25, sesong 1) osv.

• For Kant og pliktetikeren holder det f.eks. ikke å veie frem og tilbake, forhandle og forsøke finne ut hvem som er best tjent med hva - noe ligger fast.
• - For nytteetikken står alle verdier på prøve, som Anita sier i podden. 
• Ulike etikker får altså ulike svar og men med en rendyrket nytteetikk står alle verdier på prøve. 
• I podden snakker vi om nytte- og pliktetikk i forhold til ødeleggelse av ytre natur, et skogsområde, radbrekking av et verneverdig lindetre i en bakgård.
• Vi snakker f.eks. også om å bruke andre mennesker som et middel for våre formål. 

På mange måter blir altså Kant aktuell også i dag. Ifølge Eirik Myrhaug (som du møter i pod 2 og pod 20 (sesong 1) er det ingen grunn til å ta lett på vår plikt til å besinne oss: l "Immanuel Kant profeterte at menneskeheten en dag ville bli stilt overfor et dilemma: Enten å bli forent i en sann union av nasjoner eller å gå til grunne i en utslettelseskrig som ender med menneskehetens utryddelse. Nå, mens vi beveger oss fra det andre til det tredje årtusenet, har klokken slått sannhetens øyeblikk".

Hvordan leve sammen?
Dette også en "pinsepod" som slippes på Spotify i pinsa akkurat da Moses skal ha sett en brennende busk ifølge eldgamle skrifter.

På fjellet i Sinai fikk han også de ti bud i hendene, meislet i stein.

En ytre gave altså, fra Gud selv.

For Kants holder det ikke å ha fått levereglene - det blir nødvendig å internalisere dem, skal de være virksomme i oss. Slik kan de gi den enkelte mening og retning i forhold til den vi ønsker å være. 

Det handler altså om veien fra ytre- til indre autoritet.

I tillegg skal din gode vilje, ideelt sett, kunne bli vår alles levende lov. 

Det skapes kompassnåler inn i det autonome.

Som kan hindre oss i å brutalisere oss selv?

 

Mer om forholdet til (ytre) natur og dyr:

Kant har ikke en egen dyreetikk, men var opptatt av indirekte plikter ovenfor dyr, fordi dyrene ikke er autonome som mennesker. Han mente det førte til selvbrutalisering å ikke behandle dyr godt.

Bentham var opptatt av dyr og følelser, men det ble ikke utviklet ikke-antroposentriske (menneskefokuserte) etikker før senere.

1900-tallet var viktig. Du hører om Singer og The Animal Liberation fra 1975 (det gode) og Tom Reagens bok The Animal Rights fra 1983 (han videreutvikler Kant og fokuserer på det rette).

Filosofen Odin Lysaker har særlig vært inne på dette med økologisk kjærlighet, økosofi og Arne Næss i denne podrekken. Hør ham f.eks. i pod. 12 (Hva er egentlig økologisk kjærlighet?). Han samtaler med Jens P. Herberner i pod 11 - og igjen i pod 30 (Gleden kommer glidende, som en lundefugl over havet). Alt i sesong 1.

 

Eksistensiell psykoterapi:

Vi snakker også om Irvin Yaloms bøker (også) i denne podden. Det gjorde vi også i de to foregående. Denne gang om:

• Da Nietzsche gråt og Schopenhauerkuren (sitatet om kua er hentet herfra, med referanse til Nietzsche - som side 92). Begge filosofene var inspirerte av Immanuel Kant, og inspirerte igjen f.eks. Freud, Sartre (eksistensialismen) mv. 
• -Nietsche brukte Kant som trampoline, forklarer Anita.
• Nietsche var jo ikke minst opptatt av det autonome, når Gud forsvinner helt og mennesket blir stort. 
• Kants opptatthet av fellesskapet og det sosiale - ble ikke vektlagt av Schopenhauer eller Nietzsche. Irvin Yalom driver i de to refererte bøkene rett og slett fiktiv terapi med de to som er blir så isolerte i sine egne eksistensielle smerte. I hans bøker må man må våge å møte den andre, ha reell kontakt med andre mennesker.
• Kan dette skrus videre til å gjelde den ytre natur? Det å være påkoblet - i visshet om våre plikter til andre former for liv, ved siden av oss?
• Slikt spør vi om, og snart spør vi også Spinoza om dette.

Hvor mye forstår vi mennesker?

Hvor mye vet vi egentlig?

"Schopenhauer startet med kritikk og videreføring av Kant, som revolusjonerte filosofien med sin erkjennelse av at vi konstruerer virkeligheten, vi oppfatter den ikke med sansene. Kant innså at alle våre sansedata blir filtrert gjennom nerveapparatet vårt, hvor de samles for å skaffe oss et bilde som vi kaller virkelighet, men som i virkeligheten bare er en kimære, en fiksjon som springer ut av våre begreps- og kategoridannende sinn" (Schopenhauerkuren s. 250).

Dette klinger f.eks. sammen med poddene med Hans Kolstad. Hør pod 9, fred er viljen til samklang – og pod 33 i fjor, som mine fjær på jorden.

 

Uansett:

I den neste podden vil du møte en venn av og medaktivist til både Setereng og Næss: Per Bjørn Foros i Trondheim. Du vil få enda et perspektiv i vårt eksistensielle kav. Også der møter du (dog indirekte pga. regn) et tre.

Her er de åtte punktene kan være nyttige for å forstå dypøkologiens program (Næss). Mennesket er medlem i et samfunn av alt levende & alt "levende" har samme iboende verdi (basert på forelesninger): 

1. Velferden og utfoldelsen til menneskelig og ikke-menneskelig liv på Jorden har iboende verdi. Disse verdiene er uavhengige av nytteverdien for snevre menneskelige formål. 
2. Rikdom og variasjon i livsformene er verdier i seg selv og bidrar til at menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden får utfolde seg. 
3. Mennesket har bare rett til å redusere dette mangfoldet hvis det er for å tilfredsstille vitale behov. 
4. Menneskets innblanding i den ikke-menneskelig verden er for sterk, og situasjonen forverres raskt. 
5. Utfoldelsen av menneskelig liv og kulturer er forenlig med en vesentlig nedgang i folketallet. Utfoldelsen av ikke-menneskelig liv krever en slik nedgang. 
6. Betydelig bedring av livsbetingelser krever forandringer i politiske strategier. Dette berører grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. 
7. Den ideologiske forandringen består hovedsakelig i det å verdsette livskvalitet (forbundet med situasjoner som har iboende verdi), snarere enn å være tilhenger av en høy levestandard. Det vil bli en dyp bevissthet om forskjellen mellom stor og storslagen. 
8. De som slutter seg til punktene 1-7, er forpliktet, direkte og indirekte, til å forsøke å virkeliggjøre de nødvendige endringer. 

Også i økosofien finnes altså plikter.

I neste samtale med Anita Leirfall vil vi altså gå inn på etikken knyttet til ville dyr #VilleDyrsEtikk. 

Denne podden ble spilt inn hos RadiOrakel 3.mai 2025 og publisert først i sendinger i radioen, og så på Spotify i pinsen samme år (6.06.25). 

Takk til Astrid Ingebjørg Swart som joiker åpningsjingelen denne gangen også og Solfrid Mollan som synger til sist (en snutt av "Hellig er stien"). De er begge to med i flere podkaster både i sesong en og to.

Takk til Anders Moe, Trond Erland Sigvaldsen og ikke minst Michael Litinas for opptaks- og redigeringshjelp!