Tenk om det er noe ekte de skriver om!

Hva skjer med de gamle fortellingene dersom frelse er noe konkret og ekte? Hvis fortellingene sier noe om virkelige mennesker som levde virkelige liv og som opplevde ekte endring. Ikke bare en "svevende" endring som skal finne sted etter dette livet. Gir begrepsparet synd og frelse mening i dag hvis vi våger å lete etter resultater? Frukter kalles det i de gamle tekstene.