Bli med til et trygt rom i Nidarosdomen!
Hør Marie Farstad snakke om blikkets sykdom; Skam (og sorgarbeid og håp).
I denne podden lar vi menneskers indre være et stykke hellig natur -
men når og på hvilke måter står vi i fare for å la skammen ødelegge for denne naturen?
Lar vi en giftig type skam ødelegge motet vårt til å være oss selv?
Når vi lar skammen stjele noe vi trenger?
Når vi i det hele tatt strever med å skaffe oss nye og korrigerende erfaringer?
...
Bli med til et trygt rom i Nidarosdomen!
Hør Marie Farstad snakke om blikkets sykdom; Skam (og sorgarbeid og håp).
I denne podden lar vi menneskers indre være et stykke hellig natur -
men når og på hvilke måter står vi i fare for å la skammen ødelegge for denne naturen?
Lar vi en giftig type skam ødelegge motet vårt til å være oss selv?
Når vi lar skammen stjele noe vi trenger?
Når vi i det hele tatt strever med å skaffe oss nye og korrigerende erfaringer?
Vi utforsker.
Jeg lurer også på om det ikke snart er en ide å kvitte oss med dette som defineres som skam, sånn helt?
- Nei, for det er en grunnemosjon, forklarer Marie Farstad.
Det gjelder altså å gjenkjenne og ha et bevisst holdt til skam.
Bremse når vi kjenner oss feil, når vi gjenkjenner at noe i oss tror vi er skammelige. Slik at vi forstår om det kan være grunn til å skamme seg - eller ikke.
Være nysgjerrige og tålmodige med oss selv, slik det kan ta tid å skjønne at skam har gjemt seg bak noe annet. Eller å våge relasjon (det er dette Schopenhauerkuren hander om, se mer nedenfor) - fordi skam er oppstått i relasjon, kan den også avlæres i en sunn og trygg relasjon.
Det gjelder også å holde de hjelpeapparatene litt fra hverandre, selv om de jo utfyller hverandre (så som psykodynamiske metoder - og sjelesorg). Marie forklarer også det.
Vi er også innom kirkens behandling av minoriteter - historisk sett (her kunne f.eks. tatere og romfolk også vært nevnt, jf. den forrige og den første podden denne sesongen), mens finner, kvener og samer blir nevnt (og de er vi jo ofte innom her i podden). Det jødiske er heller ikke med mv.).
Altså: Bli med på "katedralskolens time om skam". Vi har klatret omkring 75 smale, trange spiralformede trappetrinn oppover fra skipet i Norges sagnomsuste katedral, i en til dels mørklagt trapp, fått støv på klær og jakker, og befinner oss oppe i et rom i sørtårnet i domen. Vi er ikke så langt fra klokketårnet, slik du hører ... I dette omring ti kvadratmeter store rommet har det i tidligere tider vært katedralskole. Læresetninger er blitt pugget inn.
Elsk din neste.
Ha forståelsen der, for den andre.
Elsk også deg selv?
La deg selv få sørge.
Hele tiden, disse dreiningene.
Og Marie leser: "Tårer kan rense øynene slik at vi kan se håpet", for "før håpet kan få livskraft, må sorgen sørges".
"I sorgen trenger vi trøst".
"Ikke en nedlatende ovenfra-og-nedtrøst, men den medlidende og nærværende trøsten. Den trøsten som bærer forståelsen og håpet i seg, for den andre" (alle sitater gjengitt her er fra s. 335 - den samme tekstbiten som Marie leser fra i podden).
Kanskje blir det stadig litt mindre usunn skam.
Her er ellers litt info om Nidarosdomen og den historiske arven (inkludert pilgrimsarven):
- Video fra det høyeste tårnet i Nidarosdomen, der du ser ned på sørtårnet - der vi er i denne podden.
- Historie, Erkebispegården (Aftenposten).
- Den katolske kirkens vatikan i Norge (Aftenposten).
- Olav den Hellige (Aftenposten)
- Den sommerlige Olavsfesten
- Turistside, attraksjoner.
- Erkebispegårdens hemmeligheter
- Viktig pilegrimsmål. Som en innføring i det å være pilegrim, kan boken til teologen / sogneprest i Gamle Aker kirke og tidligere leder for pilegrimssenteret i Oslo, Roger Jensen: Pilegrim, lengsel, vandring, tenkning - før og nå (2015).
Ved et tilfeldig sammentreff var dette Oscar Romeros minnedag, og formiddagsbønnen i et sidekapell i domen ble dedikert til ham. Du hører sokneprest, Andreas Hilmo Grandy-Teig (helt til slutt) fortelle om Óscar Romero - og lese en del av den prekenen Romero holdt i El Salvador rett før han ble drept i 1980. Stå opp mot urett, sa Romero før han ble skutt ned. Det er ellers kirketjeneren som holder andakten denne dagen (du hører stemmen hans helt i starten).
Bøker vi er innom denne gangen:
- Irvin Yaloms Schopenhauer Cure (2005, litt senere på norsk, men det er vanskelig å få tak i den) og Hour of the Heart, connecting in the Here and Now (2024). Det er tilbud på lydbokversjonen (engelsk) på Amazon akkurat nå.
- Uro, en reie i det moderne selvet (Finn Skårderud, 2013).
- Ellers så nevner jeg filosofen Emmanuel Levinas sine tanker om den andres blikk.
Skam har ellers vært et hyppig besøkt tema i denne podrekken, ikke minst i samtalen med legen Kari Bruheim (pod 6, denne sesongen: Joik møter skolemedisin).
Podden ble spilt inn i Nidarosdomen 24.03 - som altså er minnedagen for Óscar Romero - og ble publisert palemesøndag 2025 (13.04). Takk til Astrid Ingebjørg Swartz for jingel (du møter henne her: Fred kan du bare ha, når du selv gir den), Solfrid Molland for sangen til sist (husk at du møter henne i pod 1, denne sesongen, en av poddene der det er mye musikk). Hjertelig takk til Trond Erland Sigvartsen for redigering og kreativ hjelp!
PS: 9. april, denne uken, var det 80 år siden Dietrich Bonhoeffer ble hengt av nazistene i Tyskland, under den andre verdenskrig. Ham snakker vi om også i pod 3, om en prest som vigsler en skog - ved Fredrikstad. Filmen om Bonhoeffer går på kino nå. Det passer fint å nevne dette på palmesøndag - hvor raskt motstand mot ondskap kan bli lammet. Kanskje har det også med skam å gjøre. Noen ganger står den kanskje i veien for nødvendig handling, og lar oss ganske så ukritisk lede til å støtte ødeleggelse av noe verdifullt. Kanskje er en motvekt, nødvendige tårer.
