Glidende kommer også sorgen. Økosorgen. Økokjærligheten. Nødvendigheten av å elske oss selv, i det minste å opparbeide/forsterke en slags ekte ømhet for eget økosystem og psyke.
I denne podden møter du de to vennene, akademikerne og øko-poetene, Knut Ivar Bjørlykhaug og Odin Lysaker.
Du hører lyden av en lundefugl, stående på bordet, og begge poetene leser egne dikt - først og til sist i podden.
Den som strever med vårens smerte får også en anerkjennelse, før en samisk noaide trommer oss videre i...
Glidende kommer også sorgen. Økosorgen. Økokjærligheten. Nødvendigheten av å elske oss selv, i det minste å opparbeide/forsterke en slags ekte ømhet for eget økosystem og psyke.
I denne podden møter du de to vennene, akademikerne og øko-poetene, Knut Ivar Bjørlykhaug og Odin Lysaker.
Du hører lyden av en lundefugl, stående på bordet, og begge poetene leser egne dikt - først og til sist i podden.
Den som strever med vårens smerte får også en anerkjennelse, før en samisk noaide trommer oss videre i våre liv.
I samtalen er vi innom en mengde temaer, endringblindhet, negativ kapabilitet, frykten for å ikke få med seg alt, det farlige i positive vendinger mot slutten av journalistiske arbeider (i forhold til falskt håp), fornektelse av artstap, kognitivt "kokte hoder", ti minutters stillhet om morgenen osv. osv.
Ikke noe er for stort, ikke noe for lite, i dette forsøket på å snakke sant - om det som er.
- Odin Lysaker møter du også i pod 11 (sammen med Jens P. Herbener om økokrati) og 12, også en samtale om økologisk kjærlighet. Den siste boken til Odin kom nå for få måneder siden: Ecological Democracy, Caring for the Earth in the Anthropocene. Den kan faktisk lastes ned gratis, det er bare å følge lenken! Han leser et eget tittelløst dikt mot slutten av podden. Sist lørdag var ble han ellers intervjuet i NRK Verdibørsen.
- Knut Ivar Bjørlykhaug skrev f.eks. Det går til helvete. Eller? - kjærlighet, sorg og raseri i natur- og klimakrisens tid, sammen med Arne Johan Vetlesen. I den boken har lederen i Arktisk- og miljøavdelingen i Samerådet, Gunn-Britt Retter, et kapittel som jeg leser fra (hun siterer igjen den svenske, samiske artisten Sofia Jannok). I det jeg leser refereres det også til det å joike en bjørn, en kråke, en bjørk - slik Elin Kåven snakker om i pod 18: Du joiker om noe, du joiker noe. Knut Ivar har også en TED-talk fra 2019. Her leser han en upublisert skisse "På loftet hos Gud" i begynnelsen av podden - og diktet "Granitt og pergamitt" etter det, også publisert i Klassekampens Bokmagasin.
- Ellers så leser jeg fra Cortazars korte novelle Axolotl, som kan tolkes på så mange måter, også vår.
- Jeg snakker om Stillhetens økologi, som jeg leser fra i pod 29. Du møter forfatteren Erland Kiøsterud i pod 25 (der vi bl.a. samtaler om vår tids fortelling). For dette er en naturlig forlengelse av forrige pod fra i og rundt Europas største dypsteinsgrotte (les gjerne også innledningen til den). I pod 25 snakker han om et treleddet prosess, der det første nivået er å ta inn over seg alvoret i det vi står oppe i.
- Deleuze = Det løser seg.
- Fuglefjell, Runde.
- Storspoven, rødlistet.
På våren finnes mange tenåringer, leste jeg en gang i en bok skrevet av Ailo Gaup (som jeg også leser fra ved kilden, pod 5. Det er nettopp oppstandelsen, våren, denne podden handler om. Kjærlighet til natur, forelskelse i sjøfugler på et fuglefjell, den grenseløse identifikasjon. Ønsket om å skifte art.
Vi øver oss på å leve. Og å møte døden, mens en barnehånd drysser pust over jorden.
Klarer vi da å være så stille, at noen, noe i deg, noe utenfor deg, kan drikke smerte bort?
Og hva blir rollen til to svært små mus - og en eneste stor sjel?
I det stille, bak et lukket vindu, kan vi se ut. Kanskje kan vi også se et ansikt fly forbi. Vi kan også se vårt eget ansikt som speiles i glasset.
Men hva om vi har glemt å vaske glasset, så vi bare ser bruddstykker der ute (uten å si mer om akkurat det, er det i det minste tid for (følelsesmessig-) vårrengjøring sånn etter påske)?
Og hva om vi jo ser klart og tydelig ut gjennom glasset, men oppdager at det er vårt eget ansikt som flyr der ute?
Mye kan sies om slikt.
Uansett:
"Lundene har komt! Linerlene har komt! Og lista over ting å glede seg over i all elendigheita er lang. Det inneber for mange av oss ein fest av samansette følelsar, og sterk vilje til å ta vare på mangfaldet av liv". Slik Knut Ivar starter sin introduksjon av denne episoden på sin Facebook-side.
Samtalen ble spilt inn 2.04.24 (og de to første diktene, slik de er her, dagen etter). Den ble publisert 10 april. 2024.
PS: Det var en teknisk greie under innspillingen av denne samtalen (min maskin/mikkene laget hakk uten at jeg merket det). Det kan dere høre antydninger til, og det beklager jeg, men den eminente tekniker Trond Erland Sigvartsen klarte å redde samtalen (så takk enda en gang til Trond!)
Du hører musikk av Molfrid Molland (igjen som en forsmak til en pod som kommer snart!) og Eirik Myrhaug som altså trommer podkasten ut (møt ham også i pod 2 og 20). Takk også, som alltid, til Astrid Ingebjørg Swart som joiker til Sarahkka - den samiske gudinnen, den av modergudinnens døtre som hjelper oss (også) å føde oss selv, på ny, og på ny.
I denne podden får blomster sveve, slik mennesker får bo på bunnen av et akvarium. Takk for at du hører på!
Her er artikler fra høsten 2024:
- Vår tid, vår sorg Intervju med Knut Ivar i Klassekampen (29.11.24).
- Anmeldelse av Odin Lysakers Ecological Democracy: Caring for the Earth in the Anthropocene (Routledge) i Ny Tid (desember).
