– Den siste tiden har vi sett monumentale og historiske rettsavgjørelser der det særlig er rettighetene til de minste blant oss – barn og unge som ikke har noen skyld i klimakrisen – som stater og selskaper pålegges å ta hensyn til, sier fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvig.
I 2019 ble regjeringen i Nederland dømt av Høyesterett til å iverksette akutte tiltak mot klimaendringer. I april i år slo den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland fast at regjeringens klimaplan var utilstrekkelig. I mai ble Shell pålagt av tingretten i Haag å kutte 45 prosent av alle sine utslipp innen 2030, og samme måned påla den føderale domstolen i Australia staten å vurdere hvordan barns liv trues av fremtidige klimaendringer hvis myndighetene tilrettelegger for ytterligere kullgruvedrift.
Det som er særegent når domstoler vurderer om stater eller selskaper truer grunnleggende menneskerettigheter i en rekke klimasøksmål, er at det er barn og unge – de som ikke har stemmerett i dag - som må bære de største kostnadene av valg og handlinger de ikke kan påvirke.
Create your
podcast in
minutes
It is Free
The Tucker Carlson Podcast
The Matt Walsh Show
The Glenn Beck Program
Mark Levin Podcast
The Michael Knowles Show