Morgenbladet kultur

Hva gikk galt i NRKs gaminghus?

I ukens utgave av Morgenbladet har kulturjournalist Elise Dybvig skrevet om hvordan det gikk da NRK kjøpte en villa på Nordstrand i Oslo for å lage ungt, annerledes spillinnhold. I denne bonusepisoden diskuterer Dybvig og kritiker og kommentator Aksel Kielland hva gaminghuset egentlig var for noe, og hva vi kan lære av dette elleville prosjektet. Er problemet spillmediet? Er det statskanalens tilnærming og tenkemåte når det kommer til det å «nå de unge»? Eller noe helt annet? Historien om gaminghuset og NRKs tilsvar kan leses her: https://www.morgenbladet.no/kultur/historien-om-det-som-skjedde-da-nrk-sa-at-de-skulle-ta-ungdommen-pa-alvor/9807436https://www.morgenbladet.no/kultur/vi-fortsetter-a-satse-pa-gaming-i-hele-nrk/9822427Vil du høre mer om kappløpet til Sydpolen kan du gå i arkivet til podkasten Cautionary Tales og finne noen episoder som tar for seg den historien:https://timharford.com/2022/07/cautionary-tales-south-pole-race-david-and-goliath-on-ice/Elises anbefaling: Filmguiden Hey Kids, watch this! Tilgjengelig hos bokhandelen Tronsmo i Oslo, både på nett og i butikk.Aksels anbefaling: BBC-podkasten Stakeknife Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem får lov til å være vanskelig på film?

Mike Leigh er en britisk filmskaper som fra dag én har laget filmer om «vanlige» mennesker. Hans siste film, Hard Truths, som nå kan sees på kino, handler om en plaget (og plagsom) kvinne ved navn Pansy (spilt av Marianne Jean-Baptiste). Hun sover dårlig, har vondt i kjeven, og kan verken snakke med fremmede eller sin egen familie uten å skjelle dem ut. Ukens episode handler om Mike Leighs stil og metode, og hva det vil si å se en type virkelighet på film som ligner mer på den «virkelige» verdenen enn den oppdiktede.Artikler og verk nevnt i episoden:Filmer av Mike Leigh:Life is Sweet (1990)Naked (1993)Secrets and Lies (1996)Vera Drake (2004)Another Year (2010)Mr. Turner (2014)Filmer av Ken Loach:Kes (1969)The Wind That Shakes the Barley (2006)I, Daniel Blake (2016)Fersk artikkel om tilstanden i norsk filmbransje:https://www.morgenbladet.no/kultur/suksessen-er-resultatet-av-ting-som-ble-gjort-for-mange-ar-siden-na-er-alt-truet/9808040Elises intervju med Mike Leigh i anledning hans forrige film:https://www.morgenbladet.no/aktuelt/selvfolgelig-vil-ikke-brexit-fungere/9104800NRK-artikkel om rikinger i tv-serier:https://www.nrk.no/buskerud/tv-serier-om-rike-_klyser_-tar-av_-_-et-lett-fiendebilde-a-male-1.17448291Elises anbefaling: Dokumentaren My Mom Jayne – kommer på strømmetjenesten Max 27. juni.Aksels anbefaling: Dokumentarserien Shifty av Adam Curtis Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Wes Anderson mest stil og staffasje?

Den amerikanske filmskaperen Wes Anderson – den fremste stilisten i moderne film – er igjen kinoaktuell, denne gangen med The Phoenician Scheme. Stedet er et oppdiktet Midtøsten, året er 1950 og hovedperson er forretningsmann Zsa Zsa Korda (Benicio Del Toro). Her blir vi servert klassisk Anderson-estetikk – som en nøye uttenkt fargepallett, symmetri i hvert kamerautsnitt og replikker levert uten all verdens følelser.Men får vi noe mer enn en estetikk? Finnes det substans i Wes Anderson-stilen, og er stil noe det i det hele tatt er vits i å dyrke frem når kunstig intelligens kan kopiere deg på noen sekunder?Artikler og verk nevnt i episoden:https://slate.com/culture/2025/05/the-phoenician-scheme-wes-anderson-movie-michael-cera.htmlhttps://www.nytimes.com/2025/05/29/movies/the-phoenician-scheme-review.htmlBoken The Grand Budapest Hotel av Matt Zoller SeitzAnbefalinger:Elises anbefaling: Mickey One (1965) Regi: Arthur PennTilgjengelig på DVD eller BlurayAksels anbefaling: Science fiction- og fantasyfestivalen Norcon 31, arrangeres 13.-15. juni på Realfagsbiblioteket på Universitetet i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor gråter anmelderne?

Kritikerne har begynt å gråte. Eller kanskje rettere sagt: De har begynt å fortelle at de gråter når de uttaler seg om bøker, filmer, kunst og spill. Og de er ikke de eneste. Youtube og sosiale medier flommer over av sterke følelsesmessige reaksjoner, hvilket setter sitt tydelige preg på disipliner som anmeldelser, anbefalinger og innholdsmarkedsføring, og rendyrkes i reaksjonsvideosjangeren.I denne episoden snakker Aksel og Elise om følelsenes plass i kritikken, hvordan dette har endret seg i løpet av de siste årene – og hvordan det henger sammen med større endringer i mediebildet og kulturen.Verk og artikler nevnt i episoden:Videoen «Leave Britney alone»: https://www.youtube.com/watch?v=WqSTXuJeTksKarima Furuseths kommentar om Vink: https://www.morgenbladet.no/ideer/vink-er-en-kirkegard-for-restaurantanmelderiets-potensial-som-kunstform/8894689Aksels anbefaling: Civil Polis – En man utan referenser og nettsiden/strømmetjenesten https://civilpolis.org:4533/Elises anbefaling: Vurdere å droppe siste Mission Impossible-film. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Joachim Trier overvurdert?

Elise og Aksel har vært på Filmfestivalen i Cannes og snakker om filmene som vil prege året som kommer. De forteller om sine favoritter og filmene du godt kan hoppe over. Joachim Triers bejublede Affeksjonsverdi er selvsagt også en av filmene som diskuteres.Elises rapport fra premieren på Affeksjonsverdi:https://www.morgenbladet.no/kultur/joachim-trier-pa-bergmansk-grunn-i-cannes/9632788 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.