Norgeshistorie

11: Internett – en ny offentlighet?

Hvordan plasserer internett seg i en mediehistorisk kontekst? Har internett gitt oss en ny type offentlighet, nå som alle kan ytre seg og opptrer som egne nyhetskanaler og redaktører?  På nittitallet var det tellerskrittene som var salgsvaren på internett, nå er det informasjon om oss. Har internett vokst oss over hodet – er det mulig å holde noe som helst hemmelig? Med professor i medievitenskap Henrik Grue Bastiansen og professor i medievitenskap Eli Skogerbø.

10: Partipressens vekst og fall

De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge. Staten hadde monopol på radio og tv og avisene var så partilojale at de ble omtalt som partipressen.  Kunne egentlig disse mediene fungere som en fjerde statsmakt? Med professor i statsvitenskap Øyvind Østerud og professor i medievitenskap Henrik Grue Bastiansen.

9: Polarisering i presse og politikk

Det radikale uttrykket var sterkt på både høyre- og venstresiden i mellomkrigstiden. Mediene fløt over av skjellsord og rasistiske ytringer, særlig mot jødene. Til forskjell fra i dag var det både mainstream media og anerkjente politikere som støttet det de kalte rasehygiene. Med: Terje Emberland og Anders Granås Kjøstvedt.

8: Film og reklame

Filmmediet ble umiddelbart møtt med moralsk panikk og sensur tidlig på 1900-tallet. På samme tid organiserte reklamebransjen seg og fant teknikker for å lure seg inn i hodene på folk. Hvilken betydning hadde disse to nye mediene for den norske offentligheten? Med Ove Solum og Ellen Cathrine Lund.

7: Stemmerett

Fra slutten av 1800-tallet gikk Norge fra demokratisk krise til allmenn stemmerett på knappe 40 år. Hva var drivkreftene bak denne politiske forvandlingen? Med Eirinn Larsen og Odd Arvid Storsveen.